Mads ber om rødt kjøtt og smaksrike gryter – det skal han få! Det er i grunn litt flaks at det harmonerer perfekt med akkurat hva ungene og jeg hadde skikkelig lyst på i dag. For kan du tenke deg noe bedre enn godt kjøtt og grønnsaker som får kose seg timesvis sammen med kraft og rødvin i ei gryte! Smakene som blander seg, absorberes og forsterkes mens du kan bruke tiden på å late deg eller rydde i kjelleren. Jeg lager nesten alltid slike gryter kvelden før de skal spises. Ikke fordi jeg må, men fordi de smaker bare bedre og bedre etter som timene går. Bare tenk på restene av en fårikål middag – det er jo himmelsk! Denne oppskriften holdt til 2 middager for 4 personer hjemme hos meg – 2 store og 2 små. I utgangspunktet tenkte jeg ”Boeuf bourgignon”, men så trikset jeg litt underveis, så derfor navnet på gryta.  

Dette trenger du:

• 1 kg grytekjøtt, kuttet i biter, gjerne bog eller høyrygg

• 2 rødløk, grovhakket

• 4 gulrøtter, kuttet i skiver

• ½ sellerirot, kuttet i biter

• 1 persillerot, kuttet i biter

• 1 purreløk, kuttet i skiver 

• Frisk timian, finhakket

• 3-4 fedd hvitløk, grovhakket

• 2 laurbærblad

• 8-10 aromachampignon, kuttet i 4

• 150 gram bacon, kuttet i terninger

• 4 dl rødvin

• 6 dl god kraft av okse/kalv

• Frisk bladpersille

• Mandelpoteter, smør og cremefraish til potetstappen

• Salt og pepper

Slik gjør du det:

Start med å kutte kjøtt og grønnsaker som beskrevet over. Finn frem en stor jerngryte, ha i godt med smør og stek kjøttet i 2-3 omganger. Salt og pepre underveis. Gi det en skikkelig stekeskorpe. Legg tilside.

Ha så gulrot, løk, purre, persillerot og sellerirot i gryta med litt mer smør. La det få ca 10 minutter i gryta slik at det skikkelig stekt. Ha kjøttet tilbake i gryta og hell over kraft, rødvin og frisk timian. Gi gryta et oppkok og demp så varmen. Ha på lokk og la gryta putre rolig i 1,5 til 3 timer. Rør av og til.

Mot slut
ten av koketiden steker du bacon. Legg til side. Så steker du soppen i fettet bra baconet. Når gryta er ferdig har du i den stekte soppen og lar den putre med gryta i 10-15 minutter.fisk ut laurbærbladene. 

Kok mandelpoteter møre, hell av vannet og damp potetene tørre. Ha 3-4 ss smør og en putt chreme fraishe i potetene og mos det sammen med en ballongvisp til du har en litt grov stappe.  

Finn frem store, varme, dype tallerkener. Ha i en raus sleiv med potetstappe og øs opp kjøttgryte rundt stappa. Dryss over sprøstekt bacon og litt frisk, finhakket bladpersille.  

Da er det vare å rope på gjengen din og nyte deilig, raus grytemat. Ha en strålende mathelg! 

Er det over hodet mulig å gå forbi fiskedisken uten å bli fristet om dagen. Fremdeles er det iskaldt i havet og råvarene som er tilgjengelig nå er av absolutt ypperste kvalitet. Selv gikk snublet jeg i fantastiske reker fulle av rogn og blåskjell på tilbud. Det endte med 1 nett blåskjell til latterlige 29 kroner og 400 gram reker til minst like latterlige 80 kroner – men til sammen danner disse to råvarene basis og hovedrollen i denne deilige skalldyrpastaen. Jeg klarte ikke å bestemme meg om jeg skulle lage en klassisk fransk variant med fløte og sitron eller en thai-inspirert variant med kokosmelk, chili og koriander. Resultatet ble en hybrid som vi rundt bordet digga. Håper den faller i smak hjemme hos deg også. Oppskriften er til 4 personer.

Dette trenger du:

• 1 nett med ferske blåskjell

• 4-500 gram ferske reker

• 1 stor fennikel, kuttet i tynne skiver

• 1 stor rødløk, grovhakket

• 4 fedd hvitløk, finhakket

• 2 store sjalottløk, finhakket

• 1 rød chili, finsnittet

• 1 boks koksmelk

• 1/3 liter matfløte

• 4 dl hvitvin

• 2 ss tomatpurè

• Lime

• Pasta etter eget ønske. Jeg brukte tørket linguinni

• Frisk koriander

Slik gjør du det :

Start med å rense rekene. Ta vare på skallet. Skyll blåskjellene og kast de som ikke lukker seg. Kutt og hakk alle grønnsakene som beskrevet over.

Finn frem to store gryter. Start med å ha rødløk, 2 finhakkede hvitløks fedd og halvparten av chilien i en gryte med litt olje. Sauter det i 3-4 minutter til løken blir blank. Ha i rekeskallet og fres det sammen med løken i 3-4 minutter. Ha så i 2 ss tomatpure, rør godt og fres videre i ca 5 minutter. Hell på 2 dl hvitvin. Kok inn. Ha så i matfløte og la kraften stå og putre på varmen i 10-15 minutter. Sil av og ta vare på kraften.

Så følger du samme rutine for blåskjellene. Start med løk, hvitløk, chili og olje. Ha i blåskjellene og hell på vin. Damp blåskjellene i 2-3 minutter. Ha så i kokosmelken, kok opp og sil av. Ta ut kjøttet fra blåskjellene – sett til side. Ha blåskjellkraften over i gryta sammen med kraften fra rekeskallet.

Kok så inn denne kraften til den har en fin kremet konsistens. Dette tar ca 30 minutter.

Mens sausen koker finner du frem en gryte og gir fennikelen et oppkok på 2-3 minutter. Samtidig koker du pasta som anvist på pakken. Finhakk lit frisk koriander.

Når pastaen er klar heller du av vannet og blander pastaen med skalldyrsausen. Finn frem varme, dype tallerkener. Legg opp fennikel, blåskjell og reker i hver tallerken. Ha over pasta (se bildet) og øs opp rikelig med saus over det hele. Topp tilslutt med mer reker og blåskjell. Dryss over litt koriander og press noen dråper lime over til slutt.

Håper du lar deg friste og benytter deg av de beste råvarene sesongen har å by på. God Helg!

En av er de absolutt beste kombinasjonene av smaker jeg kan tenke meg er denne – fetaost og spinat. Her har jeg parret dette med laks. Laksen lot jeg få 2-3 minutter i pannen sammen med godt smør og to knuste hvitløksfedd. Spinaten har fått følge av sjalottløk, hvitløk og matfløte.  
Dette er en super måte å tilberede fisk på. For mange stopper det litt opp etter at de har kokt og stekt noen ganger. Selv liker jeg å forsøke å utvide repertoaret og øver meg på stadig å tenke på nye mæter å tilberede fisk på. Dette er en rett som bør slå an både på hverdagsmiddager med barna eller som digg mat en lørdagskveld. Oppskriften er til 4.

Dette trenger du:

• 800 gram laksefilet, uten skinn og bein

• Salt og pepper

• Smør til stekning

• 3 sjalottløk i tynne skiver

• 4 fedd hvitløk, finhakket

• En stor pose med spinat

• 2-3 dl matfløte

• Sitron

• Pinjekjerner

• 100 gram fetaost

Slik gjør du det:

Start med å dele laksen i passende serveringsbiter. Stek dem i godt smør med to knuste hvitløksfedd. Bruk høy varme. Fisken skal kun få en stekeflate og være rå i kjernen. Legg så laksen over i et ildfast fat.

Så har du sjalottløk og hvitløk i en panne med mer godt smør. Smalt løken. Den skal ikke få farge, kun bli blank og myk. Ha så i spinaten. Etter hvert som spinaten faller sammen har du i mer spinat. Like før spinaten er falt helt sammen har du i matfløte. Kok raskt opp og smak til med salt og pepper. 

Hell spinatstuingen over laksen, og fordel så fetaosten over det hele. 

Sett fatet inn i forvarmet ovn på 200 grader. Stek fisken i ca 10 minutter. Bruk gjerne grillelementet de siste 4-5 minuttene slik at osten smelter og får en fin farge.

Mens fisken gjør seg i ovnen rister du pinjekjerner i en tørr stekepanne. Når fisken er klar drysser du over en neve ristede pinjekjerner. Dette er en rett som kan serveres med både potetstappe, ris eller pasta. Hjemme hos meg serverte jeg den med fersk surdeigsbrød og godt smør. Du bestemmer selv hvordan du vil servere den.

Håper du lar deg friste og at du får en fin helg med smak av laks, spinat og VÅR!

Oppgradert fotball-meny 

Nå er det like før årets eliteserie er i gang. Odd reiser til Trondheim for å slå RBK. Jeg er en av dem som har fast plass på stadion og elsker både ODD, stemningen på stadion og de lunka pølsene i iskalde brød. Jeg har utrolig mange gode minner fra kampene på Falkum, men et av de aller første er å samle flasker på ”Hauen”, for så å veksle flaskene inn i pølse og brus. Et annet minnet er fra bortekamp mellom Fredrikstad på stadion i Østfold. Da jeg lettere beruset over ODD’s ledelse til pause bestilte pølse i brød og fikk ”pølse i vaffel?” i retur. Jeg innrømmer at jeg da var skeptisk, men det smakte godt. Denne uken har det vært vaffelens dag, og i anledning det og ikke minst sesongstart oppfordrer jeg deg til å pumpe helgens vafler og heie på ODD – eller (til nød) Pors, Notodden, Skarpedin eller ditt favorittlag. Oppskriften er til 4 store vafler. 

Dette trenger du: 

Vaffelrøre:

• 2 dl siktet hvetemel

• 3 egg

• 3 dl vann eller lettmelk

• 1 ts paprikapulver, gjerne røkt

• ½ ts salt

• 1 ts bakepulver

Fyll: 

• 2 chorizopølser

• 3 ss Hellmans majones

• 1 grillet paprika (kan kjøpes ferdig i butikken)

• Noen skiver manchego eller parmesan

• Friske urter, jeg brukte oregano

• Tynne skiver av sjalottløk

• 4 skiver røkt ørret

• Creme fraish

• Frisk dill

• Tynne skiver av reddik

• Noen dråper sitron

• Revet pepperrot

Slik gjør du det:

Rør sammen ingrediensene til vaffelrøren og stek vaflene. Avkjøl dem på en rist.

Grill paprika og ha det i en bolle sammen med majones. Kjør til fin pure med stavmikser. Smak til med sitron, salt og pepper. Sett til side.

Stek pølsene, kutt løk og finhakk litt urter. 

Legg opp pølse, dressing, løk, manchego og urter på vaffelen – SPIS! 

Bland sammen creme fraishe og frisk dill. Smak til med salt, sukker, pepper og litt sukker. Sett til side. 

Så smører du dressingen på vaffelen. Ha på røkt ørret, frisk dill og noen skiver reddik. Riv til slutt litt pepperrot over det hele – SPIS!

Vil du fylle vaflene med noe annet så kjør på – kun fantasien er begrensningen. Og liker du ikke fotball så får trøsten være at vafler er digg, uansett. Heia ODD, og god helg!  

 «Pannekaker, pappa – kan vi ha pannekaker til middag?» opp til flere ganger i uken får jeg dette spørsmålet. Selv om museflettene har lært seg til å like utrolig mye god og forskjellig mat er fremdeles pannekaker, grøt og taco på toppen av de rettene de etterspør. Mitt svar er som hjemme hos mange andre foreldre – vi må ha noe som er litt sunnere. Denne uken sa jeg ja til pannekaker. Betingelsen var at jeg skulle få lov til å lage dem med en «vri». Og la det være sagt med det samme – dette er ikke en oppskrift for deg som leter etter en klassisk oppskrift på pannekaker. Har du derimot lyst til å prøve ut noe nytt, noe som har næring i seg og som er overraskende digg så les videre. Her får du sprø pannekaker med smak av squash og mynte. Og den søte og sterke chutneyen gir pannekakene den gode balansen. Oppskriften på squash-pannekaker har jeg «lånt» fra den eminente kokken Lise Finckenhagen. Oppskriften er til 4. 

Dette trenger du:

• 2 stor squash (grønn el. gul)

• 4 vårløk, finsnittet

• 4 egg

• 10 ss mel

• 2 ts salt

• 2 ts sukker

• En neve mynteblader, finhakket

• Pepper

• Smør til steking

CHUTNEY:

• 1 stor sjalottløk, finkuttet

• 300 g modne tomater, kuttet i små terninger

• 3 ss frisk ingefær, raspet eller finhakket

• 3 ss g sukker

• ½ dl vann

• 1 rød chili, finhakket

• 1 ts garam masala

• Saften fra ½ lime

• En liten bunt koriander, grovhakket

• Salt

Slik gjør du det:

Start med å kutte og raspe alle grønnsakene som beskrevet. Ha hvitløk, chili, ingefær og garam masala i en gryte sammen med litt rapsolje. 

La det frese seg mykt og blankt i 4-5 minutter. Ha så i tomatene og sukker. La det frese videre til tomatene begynner å gå i oppløsning. Ha så over ½ dl vann og la det småkoke til du har en fin konsistens, som en marmelade. Helt til slutt rører du inn frisk koriander og smaker til med saft fra lime, salt og pepper. Lager du er stor porsjon så ha chutneyen på et rent glass – den holder seg fint i kjøleskapet en god uke.

Ha den revne squashen på et rent kjøkkenhåndkle. Rull håndkle sammen og press ut det meste av fuktigheten. 

Ha så squash i en stor bolle sammen med vårløk, mynte, egg, salt, mel, pepper og litt sukker. Bland godt sammen og stek små pannekaker i en teflonpanne. Bruk rikelig med smør.

Så er det bare å få pannekaker og chutney på bordet, rope på folka dine og spise!

Jeg innrømmer med det samme at mine unger ikke ble veldig imponert ved første øyekast, men de måtte innrømme at de alternative pannekakene var et bra alternativ.

Ha en strålende mathelg!

I dag har jeg reist til Langesund for å finne ferske reker og sjøkreps, men jommen måtte jeg ikke til Spania for å få tak i fine asparges. Nå er det ikke slik at jeg foretrekker å hente råvarer i Spania, men mens vi venter på at den fantastiske aspargesen fra Vestfold skal dukke opp er denne importen en god erstatning. Som alltid i starten av mai er årets asparges et av høydepunktene, og da helst servert med en god hollandaise. En god skinke er det opplagte valget til kombinasjonen asparges og hollandaise, men i dag gikk jeg for skalldyr – en eksklusiv variant, med smørstekt sjøkreps og sprø brioche, og en litt enklere med reker. Om jeg måtte velge en av dem hadde jeg valgt begge! Oppskriften er til en forrett for 4. 

Dette trenger du:

• 8 sjøkreps eller 1 kg reker

• 2 bunter asparges

• Frisk dill

• Sitron

• 2 ss sukker og 1 ss salt + kokende vann

• 4 eggeplommer

• 250 gram usaltet smør

• 1 dl tørr hvitvin

• Sort trøffel, finhakket – kan sløyfes

• Noen dråper saft fra en sitron

• 2 brioche (hamburger)brød

Slik gjør du det:

Start med å rense rekene og sjøkrepsen. Skrell aspargesen og kutt av de 2-3 nederste cm av den. Finn frem ingrediensene til hollandaise.

Kutt brioche-bollene i terninger på ca 1×1 cm. Ha rikelig med smør i en teflonpanne. Stek terningene i smøret til de får en fin farge. Ha dem over på et kjøkkenhåndkle.

Kok opp vin og 3-4 ss vann i en kasserolle.smelt smøret i en annen kasserolle og la det tempereres. Bland sammen vinen og eggeplommene i en stålbolle som du plasserer over et varmt vannbad. Pisk mens du heller i det smeltede smøret i en tynn stråle. Pisk til du har en fyldig, nesten kremet saus. Smak til med litt sitron og salt. Har du trøffel så finhakket du den og vender den inn i sausen. Hold sausen varm, men ikke la den koke.

Kok opp rikelig med vann i en stor gryte. Ha i sukker og salt. Kok aspargesen i 2-3 minutter.

Så finner du frem 4 store, varme tallerkener. Kutt aspargesen i ønskede biter (se bildet) og anrett på tallerkenen. Ha på sjøkreps, litt hollandaise og noen terninger av den smørstekte briochen. Går du for reker gjør du det på samme måte, men bytter ut brioche med frisk dill og noen dråper sitron.

Dette er deilig vårmat som peker mot varmere dager. Håper du lar deg friste!  

Jeg innrømmer det først som sist – jeg er helt opphengt på frukt og bær om dagen. Ikke bare bugner det i butikkene av fristene råvarer, men bak garasjen til naboen formelig «spruter» rabarbraen opp av bakken. I løpet av de siste 3 ukene har de gått fra små, forsiktige spirer til små tre. Det er som om de roper på meg der jeg står i kjøkkenvinduet og sikler. Jeg mener selv at jeg er grei nabo, men med den gnagende lysten til å gå på slang som har herjet i kroppen den siste uken, så er jeg jommen ikke sikker lenger. 

Jeg fantaserer hver eneste dag om å snike meg bort og slange til meg noen. Oppskriftene popper opp i hodet, smaksløkene produserer vann i munnen, i mengder som kun rabarbra kan frembringe. Jeg får lyst på alt som er digg med rabarbra – pai, krem, syltetøy, chutney, kake, suppe, makrell og alt annet som rabarbra kan brukes til. I går hadde jeg bestemt meg – jeg må ringe på hos naboen og spørre pent om å få et par stilker, selv om jeg syntes det var litt pinlig. Men så svingte jeg innom nærbutikken på vei hjem og der lå endelig herligheten. Hoppende glad fylte jeg kurven med rabarbra og hastet hjem til kjøkkenbenken. Resultatet av første rett ut får du oppskrift på her i dag – RABARBRASUPPE med lettpisket mascarpone og jordbær. Oppskriften er til 4. 

Dette trenger du:

• 500 gram rabarbra, vasket og kuttet i biter

• 200 gram sukker

• 1 kanelstang

• 1 vaniljestang

• 1 liter vann

• 250 gram mascarpone

• Noen dråper saft fra en sitron

• 1 vaniljestang til kremen

• Noen friske jordbær

• Noen små mandel-biscotti

Slik gjør du det: 

Start med å vaske og kutte rabarbraen, og ha bitene i en stor kjele. 

Ha i sukker, vaniljestang og kanelstang. Har du stjerneanis kan du gjerne ha et par slike i gryten også. Hell på 1 liter kaldt vann og kok opp. La det hele koke under lokk i 15 minutter før du siler av suppen. Jeg brukte et dørslag og presset alle de gode smakene gjennom.

Sett suppen i kjøleskapet over natten (eller rett i frysen om du har dårlig tid – det gjorde jeg)

Så har du mascarponen over i en bolle. Skrap ut frøene fra en vaniljestang og ha det i bollen. Pisk det lett sammen og smak til med noen dråper sitron. Ønsker du en søtere ostekrem kan du bruke litt sukker, men husk at rabarbrasuppen er ganske søt.

Kutt noen jordbær i 4.

Så finner du frem 4 dype tallerkener. Ha en raus skje med den lettpiskede mascarponen i midten og fordel jordbær rundt. Øs til slutt opp den kalde suppen rundt ostekremen. Pynt med noen blader sitronmelisse. 

Server suppen umiddelbart, gjerne sammen med noen mandel-biscotti. Det kan ikke smake mer sommer enn dette – så lukk øynene og nyt!

Håper oppskriften frister og at du stikker på slang i helgen – enten det blir hos naboen eller i butikken. God helg!

Den norske bonden altså. Skal si han og hun kan produsere gode råvarer, og akkurat nå er det nykål som traktoren bringer til torgs. Denne enkle, nesten litt simple grønnsaken som de fleste av oss tar som en selvfølgelighet. Jeg kan huske at jeg som barn syntes den var usigelig kjedelig, men nå kan jeg ikke få nok av den. Søt, nesten transparent smak. Fantastisk konsistens og en ypperlig råvare å få inn på kjøkkenet. Oftest så smørdampet jeg nykålen og har den som tilbehør til fisk eller lyst kjøtt, men i dag er den stjerna i retten. Proteinet i retten – en ovnstørket Coppa-skinke fra den norske produsenten Tind, er med som garnityr sammen med et bløtkokt egg og rømme fra Røros. Nykålen har jeg stekt i ukristelig mye smør. I restaurantverden i dag har kål (og andre grønnsaker) ofte hovedrollen. Særlig i det nordiske, hipsterkjøkkenet er den en hit. Dette er min variant. Oppskriften er til 4.  

Dette trenger du: 

• 1 stor nykål, delt i 4 båter

• 100 gram usaltet smør

• 1 dl vann

• Salt og pepper

• 150-200 gram god spekeskinke. Jeg brukte coppa skinke fra Tind. Den er ikke så salt og blir perfekt når du steker den i ovnen.

• Rørosrømme

• 4 ferske, økologiske egg

• Litt frisk timian

• Noen dråper sitronsaft

Slik gjør du det:

Start med å legge skinken på et bakepapir og bak den på 180 grader (varmluft) i ca 8-10 minutter. Skinka skal bli sprø, ikke brent. Legg skivene av skinke over på et kjøkkenhåndkle.

Så finner du frem en teflonpanne og smør. Bruk ostehøvelen på smøret og skjær skiver nok til å dekke hele stekepannen. Del så kålen i båter og legg dem ned med snittflatene i smøret. 

Sett på full varme og stek kålen i smøret til du har en gylden snittflate. Snu så den andre snittflaten ned i smøret og gjenta.

Til slutt snur du kålen med bladet ned i pannen og heller på en dl vann. La kålen ligge mens vannet kokker inn, ca 2-3 minutter. Nå skal du ha en stekt kål som er mør og full av smak. Ha over noen dråper sitronsaft, salt og pepper.

Kok egg i 6 minutter og del dem i to.

Legg opp kål, egg, rømme og noen skiver av den stekte skinken på hver tallerken, og nyt smaken av norsk forsommer. Ha en strålende og matglad helg!

 Jeg har ikke blitt gal, og ja – du ser helt rett. Det er simple pølsebrød fylt med eksklusiv hummer på bildene. Jeg har faktisk laget to forskjellige varianter av lobster roll i dag. En variant med hummer og en norsk variant med kongekrabbe.

Lobster roll er en rett som har sitt opphav på den amerikanske resturanten Perry`s, Millford New England, tidlig på 1930-tallet. Hummerfiske var en hovednæring på den amerikanske østkysten og tilgangen på hummer var god, og det tok ikke lang tid før retten med pølsebrød, smeltet smør og hummer ble en hit. Den dag i dag er dette en populær rett på hele østkysten av USA og Canada.

Jeg har fornorsket den noe ved å lage et alternativ med kongekrabbe. Synes du at hummer og kongekrabbe blir for ekstravagant så kan du for eksempel lage en versjon med ferske reker.

Oppskriften er til 4 lobster rolls.

Dette trenger du:

• 2 hummer, alternativt 2 bein av kongekrabbe eller 600 gram reker

• 1 sitron

• 4 ss god majones, jeg bruker alltid Hellman`s

• 2 ts sriracha saus (hot saus som kan droppes)

• 4 vårløk, finsnittet

• 2 stenger med stangselleri, kuttet i små terninger

• Salt og pepper

• 2 ss finhakket frisk estragon

• 4 pølsebrød – helst brioche-buns (med åpningen på topp ikke på siden)

• 100 gram usaltet smør

• Potetchips

Slik gjør du det:

Jeg kjøpte ferdig kokt hummer og kongekrabbe. Rens hummer, kongekrabbe eller reker og hakk kjøttet i biter. Ta vare på hummer eller rekeskall og kok kraft av det – så har du til en digg suppe senere.

Finsnitt vårløk og stangselleri. Ha det i en bolle sammen med kjøttet fra hummeren / kongekrabben. 

Ha i majones, saften fra ½ sitron og finhakket estragon. Ha i Sriracha nå om du ønsker litt ekstra sting i sausen. 

Bland sammen og smak til med salt, pepper og eventuelt mer sitron. Dekk til og sett kaldt til servering.

Finn frem en stor panne og smelt smøret. Stek så pølsebrødene på hver side. Målet er at de skal suge til seg smør og bli gyldene.

Legg opp pølsebrødene og fyll dem med skalldyrblandingen, og server med potetchips.

Håper du lar deg friste og kliner til med en fet og digg luksusrett i pølsebrød. Ha en matglad helg!

Dette er en sak jeg har gledet og gruet meg til å skrive. Jeg har startet flere ganger, men hver gang har jeg slitt med å få satt ord på opplevelsen jeg hadde en våt desemberkveld 2016 i Pedersgate 38, Stavanger. Nå sitter jeg i bilen over fjellet for å spise her igjen. Jeg booket nytt bord umiddelbart etter den fantastiske kvelden i desember. Akkurat nå er jeg helt elektrisk – en kveld i Roger hender. Men nå, tilbake til desember 2016.

På vei over fjellet for å spise …

Jeg var på juleturne med Oslo Gospel Choir. Et fullsatt Stavanger Konserthus hadde fått «en stjerne skinner i natt» og publikum hadde sammen med koret fyllt den fantastiske salen med tonene av «Deilig er jorden». Jeg elsker å bare være tilstede når den sangen synges – da kjenner jeg både på julestemning og at himmelen treffer jorden. Men akkurat denne kvelden var tankene allerede på vei mot den lille restauranten i Pedersgate – Sabi Omakase.

Jeg hørte først om Sabi Omakase av min foodie-venn Anders Husa tidlig på våren 2016. Planen var å gjeste dem under Gla-Mat på sommeren, men planene ble endret. Så da jeg forsto at det var en mulighet å snike inn et besøk på årets turnè øynet jeg håpet. Himmel og jord ble satt i bevegelse for å lande et av setene. Takket være matvenner og en lett bestikkelig bakmann lyktes jeg.

Jeg visste at omakase betydde noe i retting ”stol på meg»

Roger Asakil Joya er kokken som leder oss gjennom en uforglemmelig kveld. Han presenterer råvarene – som hovedsakelig er fisk og skalldyr hentet fra lokale fiskere og fangstmenn. Roger starter kvelden med å vise frem en trebord med kveldens råvarer. Her finner vi kråkeboller, kamskjell, hummer, kongekrabbe, sjøkreps, torsk, blekksprut, brisling, makrell, tunfisk og reinsdyr. Roger smiler mens han stolt forteller om teknikker , slipper kniver og gjør klar kveldens ris og wasabi. 

Roger er opprinnelig fra Manila. Kanskje ikke stedet du forbinder med sushi, men tro meg – Roger er en kunstner og fagmann i fingerspissene. Han har til og med klart kunststykket å gå til topps i konkurranse for sushi-kokker i sushien hjemland. Mens Roger arbeidet ble vi presentert for drikkemenyen av den  En vinmeny ble presentert drikkemenyen av den fantastiske sommelieren, Karli Gjurasek. Denne drikkemenyen skulle vise seg å løfte måltidet opp til en enhet jeg aldri har opplevd maken til i Norge. 

Jeg skal ikke kjede deg med presise beskrivelser av hver rett. Jeg skal heller ikke forsøke å gjengi denne magiske kvelden. Det lar seg nemlig ikke gjøre i en bloggpost. Det jeg vil er å la deg se bildene, la deg drømme deg til Sabi Omakase. Og jeg gjør det kun for at du skal forstå at dette må du bare oppleve selv. Denne spartanske, lille restauranten som huser 10 mennesker, fire dager i uken. Dette er et sted som er verdt en reise og en investering i nytelse.

Etter mitt besøk har Sabi Omakase fått sin første stjerne i Guide Michelin. Restauranten har også blitt kåret til nordens beste restauranti 2017, og er nå i samme selskap som Noma, Geranium og Maaemo. 

Akkurat nå klarer jeg ikke å konsentrere meg. Om to timer skal jeg oppleve denne perlen av en restaurant igjen – hvilken glede! Og jeg lover å forsøke å gjengi kveldens måltid om jeg klarer det. 

Bilder fra en magisk aften, desember 2016:

​

Grillsesongen er herved åpnet

Jeg har et ambivalent forhold til grilling. Jeg utsetter grillsesongen i det lengste hvert år. Ikke fordi jeg ikke liker å grille, men fordi jeg alltid glemmer å kjøpe kull og tennvæske når jeg haster hjem fra jobb. Denne uken fikk jeg hjelp av at jeg gikk tom for gass mens jeg sto og lagde mat. Løsningen var enkel, jeg måtte ut å handle mer brennbart og da dukket tanken på grill opp samtidig. Nå som utstyret er på plass så har det blitt grilling av alle ukens middager så lang. For det er noe eget med å kunne ta med seg et brett med råvarer ut i hagen, tenne grillen og nyte naboenes blikk over hekken. Et blikk som lyser av lyst etter grillede herligheter.

Det ble entrecote som vant første mann på grillen i år som i fjord. Entrecote er det perfekte stykke kjøtt for denne primitive og geniale måten å tilberede mat. Det fettmarmorerte kjøttet er lett å grille til perfeksjon, og smaken av kjøtt blir aldri bedre enn når kjøtt, fett og salt møter slikkende flammer og sterk varme. Kjøttet fikk denne gangen følge av nypoteter fra Bjærtnes og Hoel, og grillede småtomater og små paprika. Jeg droppet sausen og valgte heller å servere kjøttet med en god blåmuggost. Oppskriften er til 4. 

Dette trenger du:

• 1 kg entrecote, kuttet i fire tykke stykker

• Salt og pepper

• 16-20 små, fargerike tomater

• 6-8 små, søte paprika (se bildet)

• En passe mengde småpoteter, kuttet i to

• Olivenolje, salt, pepper, 4 knuste fedd hvitløk og frisk timian til potetene

• 1 sitron, delt i 2

• 200 gram god blåmuggost. Jeg brukte en fra den Blinde Ku jeg liker.

Slik gjør du det:

Start med å kutte kjøttet i 4 tykke biffer. Legg det på kjøkkenbenken et par timer før du skal grille for å temperer kjøttet. Rett før grillingen gnir du kjøttet inn med nykvernet pepper og salt.

Del poteter og ha dem i et ildfast fat. Ha i hvitløk, salt, pepper og frisk timian. Hell over en god olivenolje og bland det hele sammen. Stek potetene på 225 grader i ca 25 minutter. Når det er 15 minutter igjen av steketiden har du tomater og de små paprikaene i det ildfaste fatet og lar dem steke med mot slutten.

Grill kjøttet på direkte varme først. Et par minutter på hver side. Legg det så over på indirekte varme og ha på lokket på grillen. La kjøttet steke seg klart slik, ca 7-8 minutter. Når kjøttet er ferdig grillet lar du det hvile i minimum 10 minutter før du skjærer det i passende skiver (se bildet)

Legg opp kjøttet på et fat sammen med poteter, tomater og paprika. Fordel osten på det varme kjøttet.

Så er det bare å rope på naboen og la han sette tenna i godsakene. Håper du får en fin St.Hans feiring og at du finner frem grillen. Nå er det sommer!

Er du en av dem som ser på pakkene med ferdige spareribs i butikken og begynner å sikle? Ja, da er du som meg. For hva er vel bedre en perfekt sparerib på grillen en sommerkveld – Mørt kjøtt, smak av grill, seigt, søtt og sterk marinade som glinser mot deg. Problemet er bare den at de ferdige spareribs du får kjøpt i butikken som lover nettopp dette ender alt for ofte med en brent marinade og et passe mørt kjøtt. Derfor har jeg denne uken valgt å lage mine egne spareribs fra bunnen av. Spareribs lages jo av ribbe som er skjært ned. Jeg valgte å lage mine spareribs på en hel tynnribbe. 

Fremgangsmåten er uansett lik. Jeg har også valgt å la kjøttet «koke» i en sousvide (vakumert kjøtt i vannbad i 25 timer), men du må gjerne koke ribben i godt saltet vann til den er mør i stedet. Som følge har jeg laget ovnestekte småpoteter og en klassisk kålsalat, eller coleslaw som det heter på grillspråket. Oppskriften er il 4.

Dette trenger du:

• 2 kg ribbe (da har du nok til å lage noe digg med restene)

• Dry rub – en krydderblanding du kan kjøpe ferdig eller lage selv. Jeg valgte en blanding av pepper, cayenne, røkt paprika, koriander og kanel)

• Bbq-sause (her jukset jeg og kjøpte min favoritt, Sticky Fingers , på butikken)

• 1 grønt eple

• 1 stor gulrot

• 1 liten nykål

• 1 stor neve med grovhakket sylteagurk

• 3 ss creme fraishe

• 3 ss god majones (jeg bruker alltid hellman)

• Salt og pepper

• Sriracha eller annen HOT chilisause om du ønsker litt sting i coleslawen

• Poteter, friske urter, salt, pepper og god olivenolje

Slik gjør du det:

Soleslaw: Rasp et eple, en gulrot og kålen og ha det i en stor bolle. 

Grovhakk sylteagurk og ha det i bollen sammen med majones og creme fraishe. Bland godt. Smak til med salt, pepper og litt sitron. 

Ønsker du mer sting så smaker du deg frem med en sterk chilisaus. Jeg sverger til Sriracha – du får den i bra dagligvareforetninger og i alle «Asia-butikker». Sett kaldt til servering.

Sousvide: Start med å gni inn ribba med krydderblandingen og vakumer kjøttet. Ha det i sousvide på 68 grader i 24-26 timer. Når kjøttet er klart deler du det i passe serveringsstykker.

I gryta: Kok opp saltet vann og la kjøttet småkoke i 2-3 timer til det er mørt. Tørk godt av det og del det i passe serveringsstykker.

Potetene: Jeg brukte småpoteter fra Bjærnes & Hoel som jeg delte på langs. Ha potetene i et ildfast fat. Ha over friske urter – jeg brukte timian og rosmarin. Til slutt har du over salt, pepper og rikelig med god olivenolje. Stek i ovnen på 225 grader i ca 25 minutter. Hold varmt til servering.

Ha kull i grillen og sørg for at du får en sone med direkte varme og en med inndidrekte – dette er avgjørende for et godt resultat. Grill først ribbebitene på direkte varme. Sørg for at alle sidene av kjøttet blir grillet. 

Så legger du kjøttet over på indirekte varme og pensler dem med rikelig med BBQ-saus. 

Nå er det viktig at kjøttet ikke blir grillet for hardt, for da vil sausen brenne seg og bli bitter. Ha lokket på grillen og la BBQ-sausen få 15-20 minutter til å godgjøre seg på kjøttet.

Så er det bare å invitere til bords. Server spareribs med coleslaw og de ovnsstekte potene. Håper du lar deg friste og finner frem grillen. Ha en strålende og matglad helg!

Det første som slo meg når vi hadde spist ferdig og ruslet over St. Hanshaugen, museflettene og jeg, var at hvor utrolig det er at ingen har åpnet et slikt sted i Oslo før nå – MELT GRILLED CHEESE.

Hva slags sted er dette? Enkelt og greit et sted som lager digge ostesmørbrød. Oslo oversvømmes av  bra og mindre bra burger-restauranter om dagen, men dette er den første (og mest trolig ikke den siste) sjappa som har satt seg fore å bespist hovedstadens borgere med smeltet ost, frites og majones.

Er du interessert i en kvalifisert burger-guide så sjekk ut Anders Husa’s test av burgere i Oslo HER. 

Og ja, som du allerede har tenkt når du ser på bildene – dette er ikke restauranten å besøke nå i badebuksesesongen. For det er fett, salt og digg – alt som ikke harmonerer med tabloidavisenes «sommerkroppen 2017». 

Og saken er, det er det mest usunne som gjør at jeg skal tilbake, nemlig fries’n. Tidenes søtpotet-frites med bacon-mayo er verdt turen til Oslo alene.

Museflettene og jeg spise oss gjennom 4 forskjellige ostesmørbrød. Den som toppet listen for oss var uten tvil Krean Pork – ikke fordi den var så hot som menyen lovte, men fordi det var mye ost og deilig pulled pork.

En annen favoritt var «burgeren» med rikelig kjøtt, syltet agurk og nok ost.Fries med parmesan og sitron-mayo

Grådige hender tok for seg, alikevell var det en felles opplevelse av at alle ville helst hatt mer ost og enda mer juicy ostesmørbrød. Det ble litt tørt. Uansett – fries og mayo’n – sweet lord!

Fornøyd museflette demonstrerer gleden over smeltet ost:

Digger det rå, ujålete interiører – dette er et sted hvor ingen føler seg for lite pyntet og alle med lyst på ostesmørbrød bør kunne føle seg hjemme.

Jeg er så heldig å tilbringe noen dager ute i Bambleskjærgården nå. Ettermiddagene på brygga nytes etter hektiske dager på jobb. For det meste handler jeg råvarer i butikken og tilbereder maten der i vannkanten, men i dag tenkte jeg at jeg ville forsøke meg på å hente opp råvarene med et krabbesnøre. Med friskt mot fant jeg frem Museflettenes snører og ei stor bøtte, la meg ned på brygga og kastet håpefullt ut snøret med et rekehode festet til klesklypa. Sola varmet på ryggen og småfiskene stimlet til. 

Sommerminner fra late dager på hytta og ferievenner strømmet på, men det tok ikke lang tid før det var de såre knea mot de ru bordene som opptok meg. Vanligvis er det museflettene som står for krabbefisket hos oss. Jeg mener å huske at bøtta da er full på få minutter før krabbene igjen slippes fri. Når en voksen mann ligger og håper på krabbelykken tar det mye lenger tid. 

Etter en time med fisking hadde jeg 16 strandkrabber i bøtta, og konkluderte at dette ville holde til å lage den suppa jeg ville – i hvert fall om jeg spedde på med rekeskallet. Mange vil nok tenke at det er barbarisk å drepe disse små uskyldige krabbene, men tro meg – når du har tatt den første skjea i munn vil du bare planlegge neste krabbefiske. Oppskriften er til 4.

Dette trenger du:

• 1 kg strandkrabbe, alternativt kan du spe på med rekeskallet

• 400 gram ferske reker

• 2 gulrøtter, 1 grovhakket og 1 kuttet i små terninger

• 3 staver stangselleri, 2 grovhakket og 1 kuttet i små terninger

• 1,5 syrlige epler, 1 grovhakket og ½ kuttet i små terninger

• 1 stor fennikel, ½ kuttet grovet og ½ finsnittet

• 1 rød chili, finsnittet

• 3 fedd hvitløk, skivet tynt

• 4 cm ingefær, kuttet i små terninger

• 1 rødløk, grovkuttet

• 2 ss tomatpure

• 2 laurbærblad

• 3 dl tørr hvitvin, alternativt syrlig eplejuice

• Sort pepper og salt

• Vann

• Matfløte

• Usaltet smør

• Godt brød og aioli

• Krabbesnøre, bøtte og en hammer

Slik gjør du det:

Start med å kutte og snitte grønsakene som beskrevet over. 

Rens rekene og ta vare på skallet. 

Så finner du frem en stor gryte. Ha i 2 ss smør og sett gryta på maks varme. Så har du i de levende strandkrabbene 2-3 av gangen og knuser dem kjapt med en hammer. Da dør krabbene umiddelbart og er den beste måten å gjøre dette på. 

Når alle krabbene surrer i smøret har du i rekeskallelet. La det få 2-3 minutter på varmen før du heller over vinen. Kok vinen nesten helt ut.

Så har du i alle de hakkede grønnsakene, bortsett fra den finsnittet fennikel og små terningene av gulrot, stangselleri og eple. Ha så i tomatpure og bland det hele godt sammen slik at tomatpureen dekker alt og får svidd av seg den rå tomatsmaken. 

Så heller du på vann til det dekker alt i gryta – hos meg så ble det ca 1;5 liter vann. Så har du i laurbværblad og lar gryten koke i ca 40 minutter. Nå er det tid for å sile av grønnsakene og ha suppen over i en mindre kjele. Synes du ikke smaken er intens nok så kan du gjerne redusere basen ytterligere – jeg kokte den inn i nye 20 minutter. Så har du i matfløte og pisker inn 50-60 gram usaltet smør i suppen. Smak tilslutt suppen til med salt, pepper og eventuelt noen dråper sitron. Hold varm, men ikke la suppen koke.

Kok opp lett saltet vann i en ny gryte og kok de finsnittede grønnsakene i 2-3 minutter. Legg så opp grønnsakene i 4 dype tallerkener, ha over en neve ferske skrellede reker og øs opp suppen rundt dette. 

Server strandkrabbesuppen med godt brød og en god aioli.

Håper du lar deg friste og sender ungene ned på brygga for å fiske noen krabber. Ha en matglad dag! 

 
Spekemat er dagens tema. Når jeg skriver
at jeg sitter med spekemat så er stemmer det, men jeg klarte ikke helt å bli enig med meg selv om
tilbehøret til det spekeskinke kjøttet og pølsene. Derfor endte jeg opplevd litt foskjellig tilbehør. Så
nede på brygga dukket det opp både en kremet og fisk salat, eggerøre, oliven og rømmegrøt. Og det
er kanskje akkurat her hemmeligheten bak gleden med spekemat ligger – alle mulighetene. Kjøtt og
pølser skal være gode i seg selv, men de passer så innmari godt til både søt og fet grøt, kremet salat
og den klassiske eggerøren. Jeg liker å gi gjestene (og meg selv) muligheten til å sitte å spise lenge og
å kjenne på hvor forskjellige kvaliteter av spekematen som kommer frem med det forskjellige tilbehø
ret. Så finn frem det kjøttet du liker best og maten stå fremme gjennom hele kvelden og la gjestene
plukke og nyte fra bordet til det er tomt og sola har gått ned.  Jeg skal ikke kjede deg med oppskrift på rømmegrøt og eggerøre – det fikser du, men min vri på
waldorfsalat skal du få. Den er perfekt som tilbehør til både spekemat og til alt kjøtt du har på grillen
i gjennom sommeren. Regn 150 gram spekemat per person.

Dette trenger du:

 Spekemat, jeg valgte få gode produkter selv denne gangen. Skinke fra Tind, Mårpølse fra
Sogn og en salami fra tind. Her er det bare tilgangen, lommeboka og fantasien som kan sette
en stopper.

 Rømmegrøt

 Eggerøre

 Godt brød / flatbrød

 Smør

 Oliven

 Manchego, eller annen fast hvit ost

Salat:

 5 staver med stangselleri, kuttet i terninger

 1 syrlig eple, kuttet i terninger

 3 hvitløksfedd, finhakket

 1 rød chili, finhakket

 2 ss majones (jeg bruker Hellmans)

 2 ss creme fraishe

 2-3 ss rødvinseddik

 En raus neve med valnøtter

 Salt & pepper

Slik gjør du det:

Start med å kutte grønnsakene som beskrevet over. Ha det i en stor bolle sammen med resten av
ingrediensene og blad det godt sammen. Smakstilsetning med salt, pepper og rødvinseddik. Dekk til
og sett kaldt til du skal servere.

Så lager du rømmegrøt og eggerøre.

Finn frem et fat og legg opp spekematen og eventuelt litt god ost. Dander som best du kan.

Rop så inn folka dine og be dem til bords, og nyt smakene ut i sommernatten. Jeg håper du lar deg
friste til å smelle sammen et slikt lettvint og deilig måltid. Ha en strålende og matglad juli-helg! 

Jeg er tilbake på jobb etter en deilig sommerferie med bryggeliv og sol denne uken, også var ikke bare hverdagen som kom, men jammen så kom det en smak av høst fra værgudene denne uken også. Blandingen av forsmak på høst, skrint matbudsjett etter ferie og trange skjorter gjorde at valget på oppskrift i MAT denne uken ble en rimelig og digg suppe. Den har litt hete i seg for å matche den sure vinden, kokos for å minne på lukten av sommerens solkrem, og sunne og rimelige grønnsaker. 

Hjemme i gata hos oss er alle ungene hjemme fra ferien og før jeg visste ordet av var kjøkkenet fullt av unger som delte sommerminner, lo og tømte suppekjelen. Rett og slett en perfekt forsmak på fine høstdager som skal komme. Oppskriften er til 4 voksen eller 1 voksen og 5 unger, som det ble rundt bordet vårt. 

Dette trenger du:

• 2 store søtpotet (ca 400 gram), skrelt og kuttet i terninger

• 3 gulrøtter (ca 200 gram), skrelt og kuttet i terninger som søtpotetene

• 3 hvitløksfedd, finhakket

• 3 ss finhakket eller revet fersk ingefær

• 1-2 ss rød chilipaste (avhengig av hvor sterk du vil ha suppen)

• 2 store sjalottløk, finhakket

• 1 boks kokosmelk

• 5-6 dl god kyllingkraft

• Frisk koriander

• Lime

• 3-4 kyllingfilet, strimlet i passende gaffelbiter

• 100 gram god chorizopølse i terninger

• Salt og pepper etter egen gane

Slik gjør du det:

Start med å rense, skrelle, rive og kutte alle ingrediensene som beskrevet over. Så finner du frem en stor gryte med lokk. 

Ha litt olje i gryta og stek sjalottløk, hvitløk og ingefær blank. Ha så i chilipaste og stek det videre på litt sterkere varme i 2-3 minutter. Dette gjør du for å svi av litt av den rå smaken på chilipaste’n. Så har du i gulrot- og søtpotetterningene. Hell på kokosmelk og kyllingkraft, rør godt og kok opp. Når det er god putring i gryta har du på lokk og senker varmen. La suppen koke til søtpotetene er møre – ca 20-25 minutter. Når grønnsakene er klare kjører du suppen med en stavmikser eller en blender. Smak til suppen med salt og sort pepper.

Mens suppen koker steker du først chorizo-terningene på medium varme før du har i strimlene med kyllingkjøtt. Stek dette sammen til kyllingen er gjennomstekt. Nå vil kyllingen få en deilig smak av spansk pølse og en gyllen farge. Hjemme hos oss valgte jeg å steke litt kylling uten schorizo også – ungene er ikke like glad i den sterke herligheten.

Så finner du frem varme, dype tallerkener. Legger opp kylling og chorizo i bollene og øser den varme suppen rundt. Ha noen dråper av fettet fra chorizo og litt limesaft over suppen – SPIS!

Jeg serverte suppen med ferskt brød og smør til jubel fra sultne kidz.

Håper du lager noe varmende og godt til folka du har tilgjengelig, familie eller ungene i gata!

Du må oppleve Svalbard. Og har du opplevd Svalbard bare MÅ du oppleve det igjen! 

Jeg ante ikke hva som skulle komme til å treffe meg da jeg møtte reisefølget mitt på Gardermoen. Jeg hadde lest meg opp. Jeg hadde fyllt kofferten med ullunderbukser og klær som skulle tåle ekstrem kulde. Jeg skulle delta på en tur med Reisecompaniet, så alt var booket og klart. Hotell, bord på restauranter og aktiviteter. Og jeg hadde passet med meg – selv om det hadde gått fint uten. Det jeg ikke hadde klart for meg var at jeg skulle bli forelsket i dette underlige, vakre, ville og betagende arktiske øysamfunnet langt nord i havet. 

Allerede ved innflyvningen denne fredagen i februar begynte vi å ane at de neste dagene 80 grader nord skulle gjøre inntrykk. 

Alpine fjell, hvite vidder, himmel og hav så langt øyet kunne se. Og selv om solen sto på sitt høyeste denne dagen var alt preget av det fantastiske blå lyset som er så karakteristisk på Svalbard på denne tiden.

SVALBARD MUSEUM

Jeg er ikke mannen som løper ned dørene på museum, men er museumet bra elsker jeg det. Svalbard museum er et must. Det å få en innføring i historien til dette gruvesamfunnet lengst nord i landet vårt er veldig interessant. Gruveselskapet Store Norske har stått for fremveksten av dette samfunnet som huser i overkant av 3000 innbyggere – mennesker som har kommet hit fra store deler av verden. Museet gir en fin innføring i historien, geografien, klima, tradisjoner og nåtid. Utstillingen er oversiktlig, pedagogisk og interessant. Og ikke minst er brygget flott og anderledes rent arkitektonisk. Du bør bruke noen timer her for å forstå hvor du er – nemlig på 80 grader nord.

Les mer om Svalbard Museum her

Svalbard museum deler bygget med forskningsparken. Her ser du du en forskning-spark parkert ved inngangen:

HUNDESLEDETUR

Det er mange aktivitetsmuligheter på Svalbard. Det avhenger så klart på årstiden du besøker stedet, men er du her vinterstid (som er det meste av året) så MÅ du oppleve hundekjøring. Det å ha 8-10glade hundertrekkende på sleden du selv kjører er ubeskrivelig. Naturen slår i mot deg, stillheten kun avbrutt av hundenes taktfaste pust og hva som er tilgjengelig og frosten river i nesen. Jeg vil ikke forsøke å forklare mer, bare se på bildene og tenk at det er du som styrer sleden. 

Er du nysgjerrig på Hundekjøring på Svalbard kan du sjekke ut de som tok med meg på tur HER – Green Dog

CAMP BARENTZ

En av kveldene dro hele reisefølget sammen til camp Barentz. Vi ble møtt av guider noen hundre meter unna campen. Godt bevæpnet og med store smil guidet de oss gjennom en kveld med reinsdyrsgryte, god drikke og artige historier. Dette var også en kveld vår nordlyset formelig sprutet over himmelen, så det var ekstra gøy at vi fikk en forelesning om nordlyset og hvordan dette oppstår.

I Camp Barentz ble det god tid til å bli kjent med reisefølget. For meg som reiste alene var det helt supert og få ledd og snakket rundt bålet med fine folk ut i natten.

Vil du lese mer om Camp Barentz han du klikke HER.

HUSET

Du vil kanskje ikke tro det, men en av nordens beste restauranter befinner seg på Svalbard. 

Huset ble bygget i 1951 som et forsamlingshus, og på grunn av det store klasseskillet i Longyearbyen måtte det bygges på” nøytral grunn”. Huset ligger derfor plassert ensomt utenfor bykjernen. I årene som har gått har Huset fungert som blant annet posthus, sykehus og skole. I dag er Huset kjent for sitt fantastiske kjøkken, hvor bruken av eksklusive, arktiske råvarer står i fokus. Menyen er spekket med spennende smaksopplevelser, og de tilpasses i forhold til sesongens beste råvarer. Huset er også kjent for sin rikholdige vinkjeller, som er av de mest velassorterte i Nord-Europa med over 20,000 flasker. Vinkartet har siden 2006 hatt utmerkelsen Best Award of Excellence fra Wine Spectator. Glassene til Wine Spectator har samme status i vinverden som stjernene til Michelin har innen gastronomi.

White Guide Nordic har plassert restauranten Huset på en Master Level på guiden for 2018! Sjekk ut White Guide Nordic HER

Vil du sjekke meny og vinliste så besøk huset hjemmeside HER.

Kjøkkensjefen på Huset Simon Idsøe (til høyre) har arbeidet på Oslo restauranten Ylajali (en stjerne i Guide Michelin) Han fortalte med innlevelse om de arktiske råvarene – fisk, sopp, rein, hval, sel og andre herligheter. Råvaretilgangen er begrenset da alt som ikke kommer fra Svalbard må bestilles og shoppet med båt. Båten kommer hver tredje uke, så det er en logistikkjobb å drive et topp kjøkken så langt nord. 

Fantastisk sjøkreps fra fastlandet,  pære, dill og rug

Klippfisk

Pølse av rein

Jeg har spist mye. Jeg har spist mye godt. Huset leverer fantastisk mat og drikke, nesten så det er verdt turen i seg selv!

Huset har også en bistro med enklere mat. Et meget godt alternativ om du ikke vil legge igjen for mye cash på Huset. Du har tilgang til samme kjeller og maten står kokkene på restauranten for. Så her er det ingen kompromisser på råvarer og skils. Vil du ha med deg begge opplevelsene så gjest huset to kvelder.

STORE NORSKE – gruve 3

Et besøk til en av de nedlagte gruvene var en opplevelse. Alt fra matrommet til de dype gruveganger var som en tidsreise. Gruvene står akkurat slik de var da siste arbeidsdag var over en dag sent på 80-tallet. Vi var velsignet med en humoristisk guide som nesten fikk solen til å skinne der under jorden.

Svalbard som gruvesamfunn er nesten et avsluttet kapittel i dag. Nå tas det kun ut kull for å få strøm her, og per i dag er det forskning, frøhvelv, datateknologi, og ikke minst turisme som holder hjulene i gang her nord. Det er alikevel kulldriften som er opphavet til at dette samfunnet har utviklet seg og blitt det det har blitt. Vil du vite mer så sjekk ut nettsidene til Store Norske.

​​

Vil du vite mer om Store Norske og gruvehistorien så klikk HER

 
En spire til liv – Svalbard Globale Frøhvelv 

Det globale frøhvelvet høres på mange måter ut som en fantasi, men det e r det ikke. Kloke hoder, nasjoner og rike velgjørere har fått bygget et. Underjordisk hvelv 130 meter under bakken for å fryse ned og ta vare på frø fra vekster fra store deler av jorden. Frøbanker skal tåle et jordskjelv på 10 på Richters skala og holder, takket være permafrosten, en stabil temperatur året rundt. Over bakken så er det kun det vakre inngangspartiet som synes. Utsmykket av arbeidet til kunstneren Dyveke Sanne. 

Vil du lese mer om Frøbanken så trykker HER

Funken

Siste kveld på Svalbard ble en hyggelig kveld med «gjengen» på Restaurant Funken. Som ligger i den gamle funksjonærmessen i Longyearbyen.  Praten gikk livlig, servitørene fortalte skrøner og kvelden ble til morgen. En perfekt avsluttning på vårt poleventyr. 

Les mer om restauranten HER 

Har du lyst til å oppleve Svalbard – lyset, maten, kulturen, snøscooter, hundekjøring og isgrottevandring? Da synes jeg ikke at du skal vente. 2-5.mars 2018 reiser vi tilbake og du kan joine oss! Jeg er så heldig å få lov til å være reiseleder. Vi skal oppleve mye av det beste Svalbard har å tilby. Sjekk nettsidene til Reisecompaniet, les om turen og meld deg på. Gleder meg til å dra på tur med deg!

​

Sommeren får ikke helt bestemt seg om dagen. Skal den dø hen eller klarer den noen dager til. Været veksler mellom gufs av høst og glitrende sensommer-dager. I skogen er det liten tvil hvilken årstid som står på trappene. Denne uken har jeg funnet både uukantareller og modne blåbær i liene rundt Skien. Tenk at man har slikt tilgjengelig rett utenfor døren, og det er til og med gratis. Råvarer som naturen gir oss er alltid best i sesong, og er de sanket eller plukket selv kan ingen ting smake bedre. Jeg har valgt å lage et smørbrød i dag, med nettopp blåbær og kantarell som stjernene. Det kan kanskje se litt simpelt ut, men tro meg, med slike råvarer er det en drøm. Kun hjulpet av litt rømme fra Røros så legger dette smørbrødet listen høyt for høstens måltider. Dette er en rett som kan lages som fire rause forretter eller som en gedigen kveldskos for to.

Dette trenger du:

• 400 gram kantarell

• 2 sjalottløk, delt i to og snittet fint

• En raus neve blåbær

• 5 ss Rørosrømme

• 2ts akasiahonning

• Revet parmesan

• Salt og sort pepper

• Godt brød, helst surdeigsbrød

• Godt smør

Slik gjør du det:

Start med å rense soppen for jord og bøss, og kutt løk som beskrevet.

Ha rømmen i en liten bolle og ha i 2/3 av blåbærene. Rør det sammen og smak til med honning, salt og pepper. Sett kjølig frem tilsette ring.

Skjær noen gode skiver av brødet og ha på rikelig med smør på begge sider av skivene. Stek så skivene i en teflonpanne slik at de blir sprø og gyllene.

Stek løken og soppen i rikelig med smør til soppen er klar og løken er mør. Har du litt frisk timian så ha det med når du steker soppen. Smak til med salt. Jeg liker ikke å bruke kvernet pepper på kantarell – Det minner for mye om sandkorn (som ikke er børstet bort). Hold varmt.

Legg så opp de smørstekte skivene på tallerkenene. Ha på blåbærrømmen og så raus med sopp- og løkblandingen. Dryss over litt friske blåbær, revet parmesan og topp med snittet gressløk.

Håper du kommer deg ut i skogen (eller på butikken, de har sopp og blåbær der også) og lager denne digge blingsen! 

Når man er på reise stopper man ofte for ta en matpause. Andre ganger reiser man for å spise. Jeg har reist til Sverige, nærmere bestemt til den sørlige delen av Sverige, Skåne for å spise. Hvorfor akkurat Skåne? Jo, fordi dette er selve det svenske matfatet. Skåne er velsignet med det beste jordsmonnet i Europa og er en region som har et veldig fokus på kvalitet i råvarene de produserer. Med kvalitet så mener jeg her bønder og folk som fokuserer på å dyrke frem vekster og dyr økologisk og i riktig tempo. Gode råvarer skaper engasjement, kreativitet og respekt. Det har ført til en fremvekst av mange gode restauranter i regionen. Den restauranten som kanskje har lagt ned størst arbeid og virkelig lyktes er restauranten Vollmers. Nylig fikk de sin andre stjerne i Michelin-guiden, stjerner det virkelig er verdt å reise for å oppleve. White Guide Nordic har også plassert Vollmers up there. 

Sjekk nettsiden til Vollmers HER! 

Den lille restauranten ligger i et koselig lite townhouse plassert i den gamle bydelen av Malmö. Det eneste som skiller dette fra de andre husene i gaten er det lille skiltet med en kleshenger. Et beskjedent inngangsparti som leder inn i hallen og spisesalen. Lavt under taket, mykt eplegrønt  teppe, vegger som går ton i ton med gulvteppet og vakre messing lamper i taket. Alt inviterer deg til å puste ut, sanse og nyte. 

Restauranten drives av Mats og Ebbe Vollmers. Mats Vollmers har ledet sitt team av kokker, sommelierer og tjenere frem til et nivå av kvalitet, presisjon og vennlighet som fikk oss rundt bordet til å glemme alt hverdagslig og nyte 4 timer gastronomisk balansekunst og lykke. 

Den 6-retters menyen skulle vise seg å ende opp med 19 (!) serveringer. Små munnfuller med store smaker, kombinasjoner av råvarer som var kjente og kombinasjoner som var orginale og nyskapende. Jordbær med fløte og variasjoner av blåskjell med rabarbra. 

Rødbete ravioli fylt med rygost fra fyn, toppet med syltede granskudd.

Syltet jordskokk, med lokk av jordskokk skum og ristet gjær.

Bondebønner sautert i smør med sjalottløk og sitron. Alt plassert i små kopper av fritert hvetedeig og toppet med engsyre.

Blansjerte voksbønner plassert på en bechamel tilsmakt med Havgus (salt ost av ku) og sitronzest. Over dette revet lammelegg.

Saltet og kaldrøkt bacon som har hengt i 3 uker. Servert med salvieolje, vinaigrette og pulver laget på maltodekstrin.

Kalvetartar. Her var kjøttet skåret i små terninger (i stedet for skrapet som er mer vanlig i tartar) Servert med en Sauce Michelle – rå pepperrot, salt agurk og margbeinsmajones. Dette var en av kveldens topp 3 for meg.

Cloud – eller sky het denne retten som ble servert i en stor skje. Det var en luftig mousse av Alexander Lukas-pærer som hadde blitt vispet med gelatin i et isbad. Det hele toppet med sirlig rød oksalis i taksteinsmønster for syre.

Så kom endelig brød og smør på bordet. En hver som er glad i mat må jo bare elske når det skjer. Varmt brød i tre varianter – havre, malt og brioche. Brødene stekes i en type munke/vaffel-jern. Smøret var et forsiktig pisket smør tilsatt salt, det andre var et geitesmør – med en stram og fantastisk smak. Og det beste – her if ra og ut måltidet kommer det stadig forsyninger av denne herligheten. Selv da kvelden var omme og ytterjakkene på fikk vi hver vår lille papirpose med brød til å ta med oss hjem.

Tid for suppe. En krem i grønne toner laget på nesle, kyllingfond og smør. I senter på tallerkenen var det et vaktelegg, steinbittrogn, tomatkjerneolje, agurk, tomatjuice og tomatgelé. 

Så var det tid for Mads Vollmers livrett, en ekte skånsk husmannsrett – kålpudding. Mats fortalte levelig om sine barndomsminner som er lagt ned i denne retten. I og for seg en enkel rett som kanskje ikke var en stor glede for øyet, men kjære tid for en smak. Varianten av kålpudding som vi ble presentert besto av karamellisert kål, lardo og cherryvinnaigrette.

Blåskjell og rabarbra var en ny kombinasjon for meg, men det funket som bare det. Selv har jeg brukt mer og mer rabarbra som tilbehør til salte retter som f.eks grillet makrell. Nå skal jeg hjem å forsøke meg med blåskjell også. Hos Vollmers fikk vi blåskjell i variasjon med sitrontimianolje og rabarbra i biter og juice.

Jeg vet ikke om du har lagt merke til det fantastiske keramikken som maten blir servert på. Kvinnen bak alt dette er Anna R Kinman. Sjekk ut hennes nettside her!

Så kom sjøkrepsen. For meg en av de aller beste råvarene jeg kan tenke meg. Sjøkrepsen var stekt til perfeksjon (med en rå kjerne) Som følge fikk den lokale tomater, en emulsjon på sjokrepskraft, tomatpulver og hodesalat. Nok en topp 3 rett.

Kjøtt! Jeg innrømmer det – jeg elsker kjøtt, i dette tilfelle sadel av lam fra Skåne. Kjøttet hadde fått bade i vannbad på 54 grader (sous vide) før det hadde fått en runde i pannen med rikelig smør og lammefett. Lammet haddefølge av crispy poteter og variasjoner på vårløk – gelé, pulver og brent vårløk.

Kveldens feteste rett sto den Hvite Dame for. Den Hvite Dame er en trippel-creme ost som lagres i 8 uker og som har et fettinnhold på 75 prosent. Retten besto , foruten osten, av nugatine, spansk kjørvel, fersk fenikkelpollen, dehydrert yoghurt, syringelé, kjørvelolje og en sponge-cake på mandelmel.

Det er på tide å starte nedstigningen, og den første desserten eller pre-dessert er en ferskost mousse laget på Loke ost som er dekket med et tynt lag nypegelé toppet med fersk bipollen. Til slutt helles det rundt nyperosevann. En utrolig lett og frisk start på den søte avslutningen.

Jordbær og fløte – en mer klassisk kombinasjon i Norden finnes neppe. Fløten er en 40% (fett) og under de naturlige jordbærene er det en fudge av fiol, jordbækrem, jordbærgelé og frysetørret jordbær, sitron verdens og feuilletine. Dette var så digg at alle rundt bordet snakket høylydt om å sleike tallerkenen ren.

Fjordårets jordbær nedlagt i sukkerlake med laurbærblad. Mats forteller at han la den bærene for å bruke dem i løpet av vinterhalvåret, men bærene ble aldri brukt. Så nå har han valgt å servere dem etter desserten med de ferske jordbærene. Retten er like enkel som den er genial. Et stort sødmefylt fjordårsbær med vaniljeis. Nesten rart å bare skrive vaniljeis – dette er nemlig «by far» den beste isen jeg noensinne har spist – både pga smak og konsistens. Her benyttes samme 40% fløte som tidligere sammen med vanilje. Isen har ikke blitt varmet opp.  Konsistensen er så myk og uten korn, og smaken så rik og dyp som jeg ikke trodde is kunne smake.  

Som en liten kuriositet så ba vi instendig om å få mer is, og det fikk vi. Kveldens fantastiske servitør kom med to store boller med restene av kveldens is – ja, vi ble Mette denne kvelden. 

Vannbakelse med jordbær – den kom rett ut av ovenen og var himmelsk!

Pratingen med flintsalt og ristet hasselnøtt.

Konfekt på fløte, sjokolade og mandel

Rødbete marengs – the end! 

En artig detalj på veggen på Vollmers. Et gammelt kart over Kristianstads län og Malmöhus län hvor alle råvareprodusentene er merket av. Fokuset på rene, kortreiste råvarer henger ikke bare på veggen, men kjennes på smak ved bordet. 

Jeg vet det ikke er essensielt for en matopplevelse, men som sanger og en som elsker små detaljer så må jeg alikevel nevne det. Mens easy listening musikken i restauranten er veldig dempet og nesten bare er som en uhørlig kulisse så åpner det seg opp en annen musikalsk verden på toalettet. Med levende lys, alt en kvinne må kunne ønske seg av toalettsaker i reserve og toner av skånske drikkeviser fra 30-tallet så høyt over høyttalerne at alt som skjer der inne blir der. I just loved it! 

Og du, restaurantens navn uttales «Follmers» Greit å vite om du vil fremstå som en kjenner når du omtaler stedet. 

Jeg og noen fine matblogger-kollegaer har blitt utfordret av Tine til å lage en oppskrift på deres Piano vaniljesaus ZERO med bær eller frukt. Retten skal være enten en dessert eller kake. Selv syntes jeg at det mest fristende er å lage noe på norske bær i sesong, men åpner med dette blogginnlegget opp for innspill på hvordan jeg kan bruke vaniljesausen sammen med bær for å ende opp med vinneroppskriften. 

Greia er at jeg denne uken ber om innspill på blogg, instagram og Facebook. Neste uke så skal jeg sile innspillene og lage en dessert bassert på et eller flere av innleggene. Så ikke nøl med å komme med din drømme-ide til oppskrift på vaniljesaus og bær/frukt. 

Mange synes nok at vaniljesaus er kun en ting man nyter en gang i blandt, og jeg er i utgangspunktet enig. Nå har Tine Piano lansert en ny vaniljesaus Zero, uten tilsatt sukker og med 35% mindre fett. Det betyr at man kan unne seg dette til hverdag og fest. 

Så hva tenker du? Pai, iskrem, fruktsalat, kake, gelé, mousse… kjør på og send meg gode innspill! 

Og hvilke bær eller frukt tenker du løftes spesielt mye av vaniljesaus – blåbær, multer, epler, pærer, appelsin, jordbær, fersken, melon, bringebær, fiken…? Jeg er lutter øre og gleder meg til å lese forslagene, og ikke minst lage vårt felles forslag i denne konkurransen.

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Tine, men vaniljesausen er så god at jeg blogger gladelig om den. Hadde den ikke vært det ville jeg takket nei til å delta i «konkurransen»